Ski i Skeid

Skeid har en lang ski-tradisjon.
Her følger noen historiske beskrivelser hentet fra Skeids medlemsblader og tidligere jubileumsbøker.

Både Frem 1914 og Kristiania Ballklub – de to klubbene som i 1925 gikk sammen og dannet Skeid – hadde ski på programmet og arrangerte
både skiturer og ren for medlemmene. I Skeids 50-årsberetning står å lese at «skisporten skaffet nok medlemmene hygge», men at de «utadtil har gjort seg lite bemerket». Men ambisjonene om å utbre skisporten var til stede. Kristiania Ballklub startet tidlig med å arrangere skirenn ved forskjellige skoler i området. Det første fant sted i Storhaugbakken ovenfor Årvoll i 1920, med 45 deltagere.

SKEIDs STORE GUTTERENN
De store skiresultatene uteble også etter klubbene slo seg sammen til å bli Skeid. 1920-tallet bød også på flere snøfattige vintre som hemmet aktiviteten. Men hopprennene for gutter fortsatte, og utviklet seg etter hvert til «Skeids store gutterenn », som ble arrangert i Hytlibakkene innenfor Frognerseteren. I 1931 deltok hele 619 gutter i det Aftenposten karakteriserte som «det veldige gutterenn i Hytlibakkene». Skeids entusiastiske skioppmann Johs. Bjerke og hans 80 medhjelpere høstet stor heder for å ha gjennomført rennet i tre hoppbakker på to og en halv time. Bjerke drev en elektrisk forretning i Møllergata, og var vant til rollen som arbeidsgiver. De mange «frivillige» mobiliserte han ved hjelp av utsendte ordresedler.
I gutterennet ble det konkurrert i tre aldersklasser, 12–13 år, 14–15 år og 16–17 år. Arrangørklubben stilte i 1931 med hele 39 deltagere, av resultatlistene går det fram at Trygve Gundersen er best av disse med en
tredjeplass i eldste klasse, hans lengste hopp var 33 meter.
Året etter ble igjen en elendig snøvinter, og Skeids gutterenn ble utsatt to ganger før det omsider lot seg avvikle i Heggehullet mars, palmesøndag. Deltagerantallet var imidlertid halvert fra året før, treningsmulighetene
hadde vært ytterst dårlige. Skeid vant diplomet for beste firemannslag i yngste klasse, og blant de fire finner vi navnet Hans Nordahl. Han er bare ett av mange eksempel på at de beste fotballspillerne også hevdet seg
i vinteridrettene.

INTERNE OPPGJØR
Det framgår av 1930-tallets klubbaviser at skiaktiviteten i Skeid var det vi i dag kaller breddeidrett. Konkurranseformene bygde også opp under dette. Det ble utkjempet mange såkalte «pokalkamper» mot andre idrettslag, der resultatene fra opptil 20 utøvere talte med i poengberegningen. Dermed fikk løpere som ellers ikke hadde premiesjanser bedre motivasjon til å trene, het det.
Også i de interne konkurransene, for eksempel klubbens årvisse «vårrenn», ble det kjempet om premier med det største alvor. Dette var et arrangement som samlet hele klubben.
I 1936 var været strålende. Åtte busser og en mengde privatbiler fraktet rundt 300 medlemmer til Sollihøgda. Der konkurrerte unge og gamle i langrenn, hopp og utfor. For kvinner og barn var det egne utforløyper. Skeidavisas utsendte var berettiget begeistret: «Atter en stor Skeiddag har gått over i historien. Dagen er blitt Skeidfolkets store mønstringsdag, ikke bare for de aktive, men i første rekke for klubbens «eldre» medlemmer med familie … Det ble sterk kniving i så vel løype som i hoppbakken … I den lille bakken kunne man være vitne til litt av hvert, fra Hanserns prakthopp til Einar Bougs og Gunnar Røstes kniving om meterne uten hensyn til stående eller fall … Premieutdelingen under festen lørdag kveld var strålende, med flotte gavepremier til vinnerne.»

PÅ NASJONALT NIVÅ
Visst fantes det utøvere som i gode år også fikk delta i Holmenkollen. Trygve Gundersen ble i 1932, med to hopp på 45 meter, nummer seks i Holmenkollen i klassen under 20 år. De siste årene før krigen fikk klubben også fram stadig flere langrennsløpere som holdt et bra nasjonalt nivå. Mer organisert trening på barmark, og tidlige skitreninger om søndagene på Tømte, fikk æren for dette.
Det var likevel som rennarrangør Skeids skiavdeling satte de tydeligste spor etter seg på 30-tallet. I 1937 arrangerte klubben landsrenn, bestående av et såkalt aftenhopprenn i Midtstubakken, og 17 km langrenn påfølgende dag. Her deltok alle landets beste utøvere, så det var tøft å hevde seg i toppen. Vi må til 7. plass i B-klassen for å finne Skeids beste, Willy Danielsen, som var drøyt ni minutter etter vinneren.

«The Hong Kong Cup»: Skeids medlem Marius Bergaust, som bodde mange år i Hong Kong, innstiftet i 1932 «The Hong Kong Cup».
Han betalte for en pokal som skulle gå til den som etter fire år hadde flest poeng i klubbmesterskapet i kombinert. Dette eksempelet på «prektig klubbånd og godt kameratskap» blir lovprist i klubbavisen, og i 1935 kunne Finn Nielsen innkassere pokalen til odel og eie.

NORGES FØRSTE PLASTBAKKE – Skeidbakken
Skeidbakken – hvor er nå den? Var det virkelig en hoppbakke som hadde Skeids navn? Skeidbakken lå ved siden av Grefsenkleiva, opp til venstre når du kjører inn til parkeringsplassen. Det er fortsatt mulig å se konturene av den.

Det første forsøket med hopping på plast i Norge ble gjennomført i Skeidbakken i Oslo i november 1959. Da ble det brukt østtyske plastmatter i tilløpet, mens unnarennet og sletta var belagt med sagflis og is. Etter fire ukers hopping og ett renn ble plastmattene flyttet til Nesttun ved Bergen, der det også ble arrangert ett renn.