17/12 var det klart for et nytt oppgjør mellom Skeid og Snarøya, på Snarøyabanen.
Kristian E har laget denne reportarsjen:
Tut og kjør Hawaii-drilleparty på Snarøya
For å ta det siste først. Skeid dro i land nok en (slite-) seier. Hva skal man kalle det? Flaks? Marginer? Eller dyktighet? Kanskje en god blanding. Det sies jo at de gode har oftere marginene på sin side. Vel, gode var vi i alle fall ikke.
Så til starten. En mindre optimal oppladning til dagens kamp. Mange forfall med sykdom, skader, kids, dobbeltbookinger, jobb og en veldig viktig middagsavtale med svigers (som hadde vært avtalt i laang tid!!) gjorde at vi i utgangspunktet stilte noe skralt til start. Kort tid før matchstart fikk vi 3 (TRE!!) nye forfall, blant annet fra keeper. En småskadet Bergendal stilte heldigvis på kortvarsel og kom ca 10min inn i matchen. Simen Kjøllmoen var sporty og tok en match til i goalen.
En innbytter for lite på kampskjema til full tropp og 5 spillere fra antatt første 11’er ute. Ok. Gutta tar samling i bånn og blir enige om å gjøre det beste ut av det. Vi skal starte med å ligge lavt. Vel, vi kan vel si det slik at matchplanen ikke blir fulgt. Vi faller inn i gamle vaner og tidvis stup-presser Snarøya på deres egen 5meter. Heldigvis funker det sånn passe.
Referatfører skal være så ærlig å si at han mesteparten av kampen befant seg i Dag Ottos berømte kjeller (som visstnok er et fint sted å være) og ikke husker alle detaljer like godt som i de foregående kampene. Men hovedinntrykket i første omgang var at Skeid hadde mye av føringen og klarte å pakke inn angrepene fra Snarøya. Skeid hadde flere store målsjanser som burde vært satt i mål (blant annet fra undertegnede(!)), men i stedet var det Snarøya som scoret først etter et nydelig solo-raid av Klaus Ravlo. Et litt for passivt skeidforsvar ble utnyttet og ledelse for Snarøya. En fin prestasjon Snarøya-spilleren.
Ny-gammel spissbekk for anledningen var Nils Arne Walberg. Walberg som jobber med skred til vanlig, skred til verket (pun intended), dro av en rekke Snarøya-spillere og skjøt langs isen i lengste hjørnet skrått fra omtrent 25 meter. Utligning etter 31:37 av første omgang.
Kort tid før pause går Skeid opp i ledelsen ved Sigmund Karlseng. Fullt fortjent på dette stadiet av kampen (så vidt jeg kan huske), som holder seg til pause.
Første omgang var som nevnt over preget av at Skeid fikk pakket inn i de fleste av angrepene fra Snarøya, men Skeid var ved en rekke anledninger nære ved å få flere utvisninger. Dommerne la seg på en meget tøff linje og tillot endel både taklinger og slag, som nok Skeid delte ut flest av i første omgang. Litt heldige der altså.
Inn i garderoben gikk en glad og kanskje litt overraskende gjeng. Hva som ble sagt, trengs ikke gjentas da ordrene uansett ikke ble fulgt. Men ut kom lagene til en ny omgang.
Etter kun få minutter reduserer Snarøya og det er liv i matchen. Igjen bølger kampen frem og tilbake og det føles ut som at Snarøya tar over litt initiativ på banen. Eller i alle fall at Skeid mister det litt når vi etter hvert blir slitne. Mens Kjøllmoen fra keeperplass maner om tålmodighet, var det det motsatte som ble gjort. Haakan Wallden (far til Linus og en kjent figur i norsk bandy) kommenterte også tørt fra siden at «dere spiller en litt slitsom bandy». Lite lurt med en innbytter for lite.
Etter ca 10 min i annen omgang blir Sigmund tomålsscorer etter assist fra Lübeck – Lübeck som forøvrig hadde assist på alle Skeids spillemål i denne matchen.
Igjen kvittertes det raskt ut fra Snarøya på en litt heldig retur etter corner. Den burde vi nok klart å klarere. Men men, 3-3 og vi føles tidvis ganske kjørt. Vi åpner opp tildels store rom for skøytesterke Snarøya-spillere men, igjen heldig for oss, så ser de ikke opp i avgjørende øyeblikk og mange sjanser blir misbrukt.
Etterhvert som Snarøya står høyere blir det også mye bakrom. August Karlseng slår 1. Divisjons beste lyrer, men dessverre idag så timet vi ikke løpene like bra som sist mot ØHIL, Bendik Nordbrenden er imidlertid ved flere anledninger kun centimetere ifra gedigne sjanser. De misbrukte lyrene har nok også noe med at vi blir slitne og ikke rekker (orker) å flytte opp folk på andreballer. Men men, det var det beste vi fikk til denne dagen, og som røpet innledningsvis så ble det seier til slutt.
Vinnerscoringen kom signert Philip Kanavin! Man kunne se (og høre) lettelsen til Philip etter scoringen – helt fortjent for han som alltid legger ned store distanser, men som har vært uheldig i avgjørende situasjoner tidligere i år.
Der siste kvarteret av kampen er en ren tut og kjør, hawaii drilleparty-match. Lange baller fra begge lag, pumping opp og ned og enkelte soloraid. Vi parkerer bussen, men Snarøya har flere gode sjanser til å utligne, og kun flaks og marginer gjorde at resultater denne kampen gikk vår vei.
Hadde jeg vært Snarøya-spiller, så hadde jeg nok følt det som ufortjent at det ikke ble poengdeling.
Men se på Skeid; 4 seire på rad, 5 uten tap. Det begynner å ligne på noe, men resultatene i 1. Divisjon viser at her kan alle slå alle, så alt kan skje i perioden etter jul.
Skeid har en trening igjen før jul, og så blir det en lang velfortjent juleferie. Neste match er 4. Januar mot Godset. Vi håper alle får fyllt opp goodwill-kvoten på hjemmebane, og blitt kvitt alle skavanker og sykdommer innen det.
Mens dette referatet blir skrevet så topper Skeid 1. Divisjon, men med flere kamper spilt enn lagene jagende bak.
Vi ønsker alle samarbeidspartnere, koner og familier, følgere og alle som er glad i Skeid Bandy en riktig god jul og et godt nytt år!