Svært fritt etter Alf Prøysen
En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint en politiker på nesten fem.
Og begge skulle kledd seg opp med skøyter
og gått til Skeidba’n, rett fra eget hjem.
Og klokka skulle vara midt på dagen
og vægan skulle vara kort å gå,
og æille skøyter skulle vara slipte
og isen skulle vara fin å sjå.
Barna skulle lekt i flokk og herje
og svinge rundt med skøyter, puck og ball.
Og noen skulle øve piruetter,
selv om det kunne endt med knall og fall.
Og viss en møtte no’n fra hovedstyret
som gjorde narr og itte ville vara med
så skulle’n hatt en politiker i Oslo rådhus
som rødde væg så folk fikk stå i fred.
Men i Rådhuset så har dom mæssom berre såvvi
og gjømt seg bak en tettvevd rullgardin
Så skøyteunga stilstre rundt på støvla
og kan’ke bruke skøytebanen sin.
For Rådhuset har slutte måke baner
i Oslo mæssom hele vinteren lang.
Og djupt i Rådhus-stolene i varmen,
sitt politker’n med hender’n sin i fang.
En skulle vøri fire år i romjul’n
og gått på skøyter hele dagen lang.
-Da lykken var en vannet skøytebane,
som et speil av vinter’ns fine klang.
Tekst av: SMH & HH